Starten på ett helvete

28. desember, la jeg meg inn for ett stabiliseringsopphold på dps. En uke senere skrev jeg meg ut, for da var oppdraget klart. Men diverse folk hindret meg, og sendte meg på legevakten. derfra var det rett til Tvangsinnleggelse på Valen. Nå har jeg vert innlagt i 11 døgn, og jeg ser virkelig ikke en utvei, som alle blir fornøyd med. vi prøver tross alt å hjelpe alle. Men det er ingen som forstår. Jeg prøver det jeg kan å forklare, fortelle, bruke ordene mine på å si hva som er i ferd med å skje med verden. Det jeg får igjen? Bli låst inne på skjerma med 2 fastvakter.

Det har vert 20 talls vedtak på ransakelse, og tvangsbruk. Vi har sagt klart ifra at vi skal klage til kontrollkommisjonen. og håper å få medhold der. De kan virkelig ikke holde på, på denne måten. vi har nesten ingenting vi skulle ha sagt. og det er helt feil, når vi har så stor makt som vi har . jeg har fått denne makten, og vi vil bruke den til noe godt for verden. vi skal redde verden fra å bli ødelagt, menneskeheten skal slippe å bli brutalt drept, og kriminalitet, sult, naturkatastrofer blir det slutt på. men da kan ikke jeg sitte her innelåst på et rom. og ikke få fullført det vi må gjøre.

Året 2020!

Nå er vi øyeblikk ferdig med år 2020.
Det har vert litt av ett år.
Jeg har kun hatt 1 akuttinnleggelse(selv om den ble i overkant dramatisk for mange involverte), men også hatt 7 (inkludert denne) innleggelser på dps. Som har vert planlagte stabiliserings opphold.

Innleggelsen i mai, var på tvang. Da jeg ble psykotisk, og fikk ett vridd syn på verden. Jeg ble heldigvis møtt av flinke politimenn og selv om jeg var helt ute å kjøre, så er jeg takknemlig for måten politifolka møtte meg.

I juli dro venneflokken på hyttetur til Jondal,  der vi koste oss veldig med stamp, god mat, og gode samtaler.

I august skadet jeg meg på en måte, som krevde operasjoner, vacpumpe, og hudtransplantasjon. Der ble jeg og møtt på en god måte, og fikk en veldig dyktig kirurg.

I november startet jeg med en innsamlings aksjon, for å hjelpe familier til jul. Tusen tusen takk, til alle som bidro. Og til Marit, som hjalp meg med dette prosjektet(juleglede i kvinnherad). 11. Desember, fikk vi levert ut 10 poser med gaver og mat. Noe som ble tatt godt imot av de ulike.

Juledagene tilbringte jeg hos Marian, og julaften ble det pinnakjøtt, pakkelek og gaver. Tusen takk til Marian og Renate, for en minnerik dag/kveld.

For øyeblikket er jeg på dps, og skal være her noen dager inn i det nye året.

Ønsker familie, venner og bekjente godt nytt år!

Avslag og håp!

I ett halvt år, har vi jobbet med en søknad til en behandlingsplass på østlandet. Vi har skrevet gode argument, og jobbet iherdig med søknaden. Vi fikk den godkjent av helse fonna, siden det var de som skulle betale for søknadsplassen. Denne uken fikk jeg svar, og fikk avslag på søknaden.

Jeg var sikker på at om jeg fikk avslag, så ville det være pga jeg var for frisk. Dette fikk jeg vist motbevist, for det var det motsatte som var grunnen til avslaget. «for høyt symptomtrykk».Jeg kan søke på nytt om ett halvt års tid, vist jeg da klarer å være mer stabil over lengre periode. Men som mange vet, så syns jeg det er vanskelig å se så langt frem i tid. Og planlegge ting så lang fremme. 

Jeg er i bedring og jeg viser friskhetstegn, så det er jo mulig.

Ellers går tiden i strikking, hekling og tv-serier. Jeg har gjort ferdig en del julegaver, og er egentlig over halvveis på lista. Så jeg ligger godt an til jul.

Ett annet prosjekt jeg holder på med, er «juleglede i Kvinnherad». Det er ett prosjekt der jeg skal prøve å samle inn penger og gaver, til familier som ikke klarer å få endene til å møtes. Jeg prøver å få en pekepinne på hvor mange jeg kan hjelpe. Litt for å kunne vite hvor mange jeg kan si ja til. Har virkelig ikke lyst til å si nei til noen, så jeg håper jeg får inn en god sum. Slik at jeg kan virkelig starte prosjektet «juleglede i Kvinnherad». Her teller hver krone.

https://www.spleis.no/project/125617

Del gjerne linken videre.

Tusen takk!!

Update

Jeg har, siden 23 april 2019, vert innlagt hver måned utenom februar i år. De fleste innleggelser har vert planlagte stabiliseringsopphold på dps. Men det har også vert noen akuttinnleggelser. Til sammen 13 innleggelser, i forskjellige lengder.
I sommer har jeg bestemt meg for å klare meg uten flere innleggelser på valen, og det er 26 dager siden utskrivelse. Jeg jobber på for å klare meg hjemme, og jeg håper at jeg skal klare meg hjemme lenge.
Behandlere påpeker forskjellen på i fjor og i år, mtp antall akuttinnleggelser og innleggelser i somatikken. Jeg har siden august i fjor, hatt 3 akuttinnleggelser, resten har vert planlagt. Jeg har i år vert innlagt på somatisk 2 ganger, mot 13 ganger i fjor. Så det går virkelig på frem, og jeg er i bedring.
Jeg håper jeg slipper flere sykehus opphold i år, og at jeg klarer meg hjemme uten hjelp av valen.
Over til noe annet. Jeg er godt i gang med julegaver, og har mange prosjekt på gang. Så jeg har rikelig å bedrive tiden min med.

Medpasienter.

I dag hadde jeg en fin prat med en medpasient. Hen er en mange har vert borti, og hen er virkelig den snilleste og mest omtenksomme personen som finnes på denne jordkloden. Det tror jeg alle som vet hvem hen er, er enig i.

I dag kom hen med noe veldig fine ord/råd, og så fikk jeg ett håndarbeid av hen. Noe som var utrolig fint gjort, og omtenksomt av hen. 

Man møter virkelig helt fantastiske mennesker, når man er innlagt. Det er så utrolig mange som har gjort inntrykk på meg, og jeg har fått venner for livet blant medpasienter.

Tenk at det kommer så mye godt utav det å ha det jævlig. At man møter så utrolig mange flotte mennesker, der man ofte ser de på sitt verste mtp psyken. Og så har alle så innmari mye godhet i seg. Jeg har hatt de mest meningsfulle samtaler med medpasienter, og det er så mange jeg aldri kommer til å glemme. Ofte har jeg opplevd en sammensveising mellom medpasienter og jeg har nesten bare godt å si om de jeg har møtt.

God helg!

Ting går litt opp og ned, og jeg har også en søknad på gang. Noe jeg kommer til å fortelle mer om, når jeg får svar på søknaden. 

Ellers så skal jeg på dps på mandag, og være der 2 uker. Det er planlagte stabiliseringsopphold, som jeg har med jevne mellomrom. 

Jeg har holdt meg opptatt med strikking og hekling, siste tiden. Og fått ferdig en lue, en scrunchie og snart ferdig med en utstyrskanin. Holder også på med en genser, som jeg har måtte rekt opp igjen flere ganger. Så den er litt sånn evighetsprosjekt. Jeg begynte og på et vognteppe, for noen uker siden. Så det er ferdig strikket, men jeg må klippe opp og sy på ett fleecepledd. Så det blir et prosjekt jeg skal holde på med på DPS. 

Jeg har også klart å holde meg 1 uke uten snus, noe som er ny rekord for meg. Håper bare jeg klarer å fortsette videre uten snus. Var litt skremmende hvor mye penger som gikk til snus i månden, så nå får jeg brukt de pengene til mer fornuftige ting.

Moped kjøringen utsatte jeg, mtp dps innleggelsen. Så håper å få fullført den i juni. 

Ellers så er det ikke så mye nytt. Går mye i det samme i det daglige. 

Vil ønske dere alle en god helg!

Hvile, rydde eller tenke.

Jeg tror jeg har «må lese til eksamen, men rydde leiligheten er kjekkere» opplevelse, bare det gjelder soving. Hver gang jeg legger meg ned for å hvile, så begynner ADHD hjernen min å jobbe. «kanskje jeg burde ryddet kjøkkenet, eller støvsuge, eller bake?». Dette skjer hver gang jeg skal hvile på dagtid, etter en natt med lite søvn.

Men er jo ikke så rart at jeg ikke får sove. Her om kvelden, begynte hjernen og jobbe for full guffe. Og da kom spørsmålet: Vist en høydehopper (stille høyde), skal hoppe 1 hopp ved havnivå, og ett hopp på toppen av Mount Everest. Hvilke hopp blir høyest? Tenkte da ifht tyngdekraften (avstand fra jordens indre og til havnivå/ toppen av Everest), og at det er tynnere luft oppi høyden. Fant aldri fasit på spørsmålet mitt. Men er ett godt eksempel på hva hjernen min bedriver kveldene med.

Ellers i disse korona-tidene, så holder jeg meg opptatt med hekling, strikking og ja, rydding. Og siden jeg roter fortere enn jeg klarer å rydde, så har jeg alltid noe å rydde til enhver tid. 

Fikk også laget en ny sangtekst til en sang på morgentimene i dag. Så det var jo egentlig ganske produktivt. 

Dette ble en mini update. Kommer kanskje et lenger og mer fornuftig innlegg på ett senere tidspunkt.

Unnskyld

Tenk deg ett senario, der 1 person står bak coronaviruset. Der pga 1!!! Person, at tusenvis er syke og mangen død. Der handlingen til 1 person, går utover en hel verden.

I min virkelighet er det nettopp sånn. Og i min virkelighet, så er det jeg som er grunnen til at tusenvis blir syke og dør.
Jeg kan ikke gjøre så mye med det. For hvordan skal jeg, som bare er én person. Klare å beskytte en hel verden? Jeg prøver virkelig, det skal du vite.

Jeg er i forhandlinger daglig med sjefsovermaktene. Jeg prøver å gjøre alt jeg blir bedt om, men ingenting er godt nok.
Konstant kommer beskjedene via tv/radio og telefonen, mens jeg leser nyhetene. Det står der «svart på hvitt», at jeg er skylden i alt dette. Så hva gjør jeg? Hva kan jeg egentlig gjøre?
Jeg føler meg maktesløs i denne situasjonen. Og tankene mine går til alle de uskyldige som blir rammet…


Det jeg kan gjøre, er å si unnskyld. Unnskyld for at jeg ikke er god nok til å stoppe dette viruset. Unnskyld for at «De der oppe» er så hevngjerrige, for at de leker med menneskeheten, for at de bare vil hele menneskeheten vondt, for at de valgte en udugelig person som meg til å kunne stoppe det(og alt det andre vonde her i verden). En person som ikke klarer å ta vare på seg selv til tider.
Så igjen, hva gjør jeg utenom å be om unnskylding og tilgivelse? Jo, jeg prøver å isolere meg selv. Prøver så langt det lar seg gjøre, å ikke ha tv/radio på i nærheten. Fortsetter forhandlingene med «de der oppe», og håper på det beste.

Selvskreven sang

Vers 1
I know that scars ain´t beautiful.
I know the wounds will heal.
I know that the soul needs miracles,
For the person who needs to be.

Vers 2
I know that love is difficult.
I know that blood will bleed
I know that you feel guilty,
I know that pain is real.

ref
“But what can I do,
I´m not like you.
With no scars and wounds” x2
Those people are doomed.

Vers 3
I know that you see me like a monster.
I know that you don’t always get to see.
I know that I am a person,
I will always be me.

Vers 4
I know there´s hope tomorrow.
I know that it takes time.
I know its more to follow.
It just a song of mine.

ref
“But what can I do,
I´m not like you.
With no scars and wounds” x2
Those people are doomed.

Vers 5
I know I’ll see the end sometime.
I know I’ll find a way.
I know its late late at night.
I´ll be in heaven someday.

Vers 6
I know I finally made it!
I know that they will cry.
I know you´ll stand tomorrow
I have said my goodbye.

ref
“But what can I do,
I´m not like you.
With no scars and wounds” x2
Those people are doomed.

I know this song is terrible.
I know the words may sting
I know you don´t like this text at all.
But it’s the words that I need to sing.

Året 2019!

2019, har virkelig vert fylt med både oppturer og nedturer.
Jeg startet året med å få ny leilighet i Rosendal, og begynte å bli kjent med mange fine mennesker. Etter hvert ble det mer og mer permisjoner, og 23 april ble jeg offesielt utskreven fra psykoseposten på Valen. Da hadde jeg vert innlagt i 1333 dager.
Våren var en god tid for meg, der jeg fikk kjenne på at depresjonen slapp tak, ønske om å dø ble borte og jeg gledet meg over ting og livet. 11 Mai kom valgte verdens beste Sherif å ta livet sitt, og det ble igjen starten på en vanskelig periode. Sorgen føltes bunnløs, og jeg trodde jeg aldri kom til å føle glede igjen. Det ble innleggelser på akuttposten og på dps. Sommeren ble fylt med sykehus innleggelser og psyk innleggelser. Men jeg hadde og en veldig fin tur til Fredrikstad, i lag med Maria.
I august havnet jeg på Haukeland, og ting var veldig alvorlig. Jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne fortsette på den måten, å bekymre familie og venner. I tillegg så hadde jo bestevenninna mi blitt kjæresten min, så jeg kunne jo ikke forlate henne og de andre.


Jeg ble mye mer samarbeidsvillig og ba om hjelp. Jeg fikk planlagte opphold på DPS, og jeg sluttet å skade meg. I løpet av høsten hadde jeg flere planlagte opphold på dps, og holdt meg relativt stabil.


Jeg ble også tante for 4. Gang. Med det, så ble instinktet om å beskytte familien, ennda større og stemmene tok mer plass. I følge stemmene, så måtte jeg gjøre diverse for å beskytte familien min. Så det ble en liten tur på sykehuset i starten av desember.


Jeg holdt meg opptatt, og reiste til bergen flere ganger, tok nye tatoveringer, var i dåp til nevøen min, planlagte og gjennomførte gave/penge innsamling til 5 familier som ikke hadde gaver og mat til ungene til jul.Feiret jul og bursdag i Rosendal.


Jeg har mange planer for 2020. Bl.a Taylor Swift konsert med kjæresten og Fredrikstadtur, Maria Mena og Trygve Skaug konsert, nye tatoveringer og konfirmasjon til eldste nevøen min. Jeg har et godt opparbedt støtteapparat rundt meg, og jeg skal fortsette å kjempe for venner og familie sin del.(og litt min egen).


Jeg ønsker alle kjente å kjære ett riktig godt nytt år!