Ukraina💙💛

Ukraina
Ukraina er i fare,
Vi sitter bare her.
De flykter til de andre,
For de vil ikke mer.

Putin han er stormannsgal,
Han sender sine små.
Uskyldige soldater,
Og vi kan bare se på.

Vi prøver å stå sammen,
Med ukrainerene nå.
Putin forsetter å skyte.
Og folk de flykter må.

Ukrainerne finner styrken i seg,
De kjemper og de sloss.
De har ikke tenkt å gi seg
Mens de blør som en foss.

De andre stiller opp
De har verden i sin rygg.
Med mat og medisiner
Slik at de er trygg.

Volodymyr står ved siden av,
Sine trofaste menn.
Han viker ikke unna,
Og vi håper å se han igjen.

På facebook sees flagget,
Til det ukrainske folk.
Alle står vi sammen,
og ser på folket sloss.

Vi vil så gjerne hjelpe,
Hva kan vi gjøre nå?
Kan vi sende penger,
Eller er det dét vi må.

Organisasjonene kjemper
Sin mektige kamp,
For å skaffe hjelp til alle.
Vi må redde alle mann.

Steinen er bestilt

Jeg har i dag fått siste bekreftelsen på gravsteinen til Sherif. Så nå stemmer alt som skal stå på den. Legger ved skissen jeg fikk på epost. Den ble så fin.

Det blir og 6000!!!kr til organisasjonen LEVE Hordaland. Og det er helt fantastisk. LEVE er en organisasjon for etterlatte ved selvmord. De har blant annet sorggrupper og gir håp og trøst for etterlatte.

Jeg vil igjen takke alle som har bidratt, på den ene eller andre måten❤

Tuuusen takk!

Per no har vi samla inn 24 tusen😭😭😭❤❤❤ og det er takka vere alle som har bidratt på eine eller andre måten.
Tusen takk til kvinnheringen, som tok kontakt og ville skrive om saka. Det samme gjelder sunnhordlan. No.
Haugesund avis har og lagt ut innlegget til kvinnheringen i si avis.
Takk til valen gartneri som vil donere gravblomar. Eg tenker at det er ein grunn(kanskje fleire), til at dette blir plukka opp og at så mongen vil bidra. Det er vondt at nokon, egentlig kven som helst ikkje har ei skikkelig grav/gravstein. Og det er ein vond historie om ein fantastisk mann. Sherif du rørte ved mangen og her får me sjå kor mongen som faktisk ønske at du skal få ein fin gravplass i di favoritt bygd. Og det at det blir penger til overs, som LEVE skal få, er jo heilt fantastisk. De gjør ein super jobb med blandt anna sorggrupper og samtalar❤❤
Om ikkje lenge skal eg i gong med å velge ut gravstein og ordne grava. Eg ser fram te å kunna besøke grava å ha ei stille stond på sherif sin kvileplass. Detta betyr så enormt mykje for meg. Og eg e evig takknemlig til alle som har bidrat og fortsatt bidrar❤❤

Jentene dine saknar deg noke voldsomt🌹🌹🌹❤❤❤

https://spleis.no/211263

Kontroll

Jeg sliter mye med det at jeg ikke har kontroll over noe. Alt blir kontrollert for meg, og jeg mister meg selv mer og mer. Så jeg har begynt å ta kontroll over det jeg kan ha kontroll over, og det funker bedre enn forventet. Det har også sine negative sider, som jeg ser på som positive. Så det gjør ikke noe.

Dagene er ganske like. Jeg er litt på arbeidstuen, og holder på med ulike håndarbeidsprosjekter der. Har noen bestillinger inne, så jobber med å få de ferdige. Utenom det så har jeg fått meg Gitarlele. Det er en blanding mellom ukulele og gitar, bare at denne har 6 strenger. Så basically en mini gitar. Men den gjør uansett jobben sin. men klarte å slite en strenger når jeg skulle stemme den, så måtte kjøpe nye strenger ellers funker den tipp topp.

Venter på en del viktige eposter, så håper jeg får noen svar neste uke.

utenom dette, går mye av tiden min til å holde folk trygge. Jeg vet at mye fælt er i vente, men jeg gjør det beste jeg kan, utifra den situasjonen jeg er i. Vi skal vinne til slutt!

null rettigheter

Sykehuset har fattet vedtak om innskrenking i kontakt med omverden. I dette vedtaket lyver overlegen om begrunnelsen for å ta fra meg mobil og pc. Når jeg påpeker dette, så endrer de begrunnelsen til noe litt mer «nøytralt», og fjerner den første begrunnelsen. Jeg velger da å klage til kontrollkommisjonen, fordi de har laget vedtaket på helt feil grunnlag. Og skulle snakke med kk i dag. Får beskjed at de ikke vil snakke med meg, fordi «de kjenner deg», og de har lest overlegen sin vurdering, som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Hva i helvete kan jeg gjøre da. Når legene her kan lyve og finne på alt de vil, og når jeg da vil klage til kontrollkommisjonen (som skal passe på at alt går riktig for seg, og at sykehuset ikke bryter noen lover), så nekter de å snakke med meg. Og forholder seg bare til det overlegen har skrevet. Hvor er de såkalte rettighetene mine? Ingenplass, fordi jeg er innlagt på tvang og har mistet alle rettighetene mine. 

avslag

Skrev dette diktet i går, når jeg ikke fikk sove. Savnet er enormt.

Han avslag fra UNE fikk

Og valgte derfor å ta livet sitt.

Det var ikke noe enkelt valg for han,

Han ville så gjerne være en nordmann.

.

Norge sviktet på det groveste,

Og han ligger nå under gresset.

Han plukket sopp mellom busker og trær,

Han ville så gjerne være her.

.

Han gikk på fjellet og stod på ski,

Han ville så gjerne være fri.

Han trakk garn og kokte krabbe,

Dette var UNE sin største tabbe.

.

Han var min onkel, bror og venn.

Nå får jeg aldri se ham igjen.

Han fikk evig oppholdstillatelse til slutt.

Men måtte velge døden,

For systemet er kaputt.

Nytt år, nye muligheter?

Det nye året startet litt kjedelig, med en sterk forkjølelse. Det var ikke korona denne gangen, så er glad for det.

Men noe mer spennende er det jeg venter på svar/tilbakemelding på. Kan ikke si noe mer ennå, men håper det blir noe av.

Utenom det så går dagene i litt håndarbeid, hvertfall så langt konsentrasjonen rekker, og samtaler. Føler jeg ikke kommer noen vei, og står fast i en sump hvor jeg synker litt og litt. Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg fri, og hvordan jeg skal klare og komme i mål. Jeg har så sterke ønsker, som ikke blir hørt. Jeg prøver å forklare alt hva jeg kan, men ord strekker ikke til. Så da prøver jeg å finne noe meningsfullt i hverdagen. Sånn at jeg har noe midlertidig, frem til det store skal skje.

Jeg vet ikke riktig hvor jeg vil hen med dette innlegget. Men jeg tenkte å prøve å oppdatere litt.

Er mye jeg vil dele, men som jeg ikke kan/bør. Og jeg vet ikke hvor mye som er lurt å dele, så da prøver jeg å finne en mellomting.

Jeg skal til Haugesund 9.februar og ta en bentetthetsmåling. Siden jeg går på medisiner som øker diverse, som og kan gjøre at jeg får osteoporose. Jeg tok sånn måling for noen år siden, og den viste at jeg hadde osteoponi i blant annet ryggen og beina (tror jeg det var ), så nå skal de sjekke om jeg fortsatt har det, eller om det er blitt verre eller bedre. osteoponi er forstadiet til osteoporose (benskjørhet)

For de som vil kontakte meg, så er jeg bare tilgjengelig på pc og mobil 1 time formiddag og 2 timer ettermiddag for en periode.

julen 2021

Det var nære på, at jeg ikke rakk julaften i år. Hadde gjort meg noe i går (lillejulaften), og ble sendt til Haugesund. der ble jeg operert på kvelden, og fikk dra tilbake til Valen i dag på formiddagen. Jeg er «god» på å time disse såkalte «påfunnene» mine. Men det gikk nå bra denne gangen også.

Nå blir det snart pinnekjøtt, og så skal resten av kvelden tilbringes i fellesskap med de andre.

I kveld er kvelden,

Vi som barn elsket.

Som voksne fryktet,

Og som gamle husket.

.

I kveld er kvelden,

Med pinnekjøtt på bordet.

Pakker under treet,

Og låste dører.

.

I kveld er kvelden,

Jeg lenge fryktet.

Jeg så sårt savnet,

Og som voksen minnest.

.

For selv om kvelden,

Har låste dører.

Så har vi mat på bordet,

Og bekjente vi møter.

.

I kveld skal vi spise,

Med god samvittighet.

Og åpne pakker,

Med ærbødighet.

Året som har gått.

Dette året ble virkelig ikke som jeg hadde sett for meg. Startet med en planlagt innleggelse på dps, som gikk over til tvangsinnleggelse. Etter litt frem og tilbake mellom dps og post c, så ble jeg overført til en avdeling i bergen. Der var jeg i 6 mnd, og fikk noen nye diagnoser. Ikke alle jeg er enig med, men jeg har vist ikke alltid så mye jeg skulle ha sagt.

Jeg var og minisauebonde i sommer, og matet å koste med de 3 sauene vi hadde i hagen. Dolly, Blackie og Bruno. Noe som var ekstra stas.

I oktober ble jeg overført tilbake til valen, og har vert her siden.

Det har vert mange tøffe tak, og det kommer ikke til å bli lett fremmover. Jeg jobber hardt for å gjøre alle fornøyd, og samtidig føler jeg at jeg ikke kommer noen vei. Jeg vil så gjerne hjelpe, men blir stoppet gang på gang.

Nå håper jeg på rolige dager, og at ting blir lettere. Selv om ingenting tilsier det. Jeg fortsetter å stå på mitt, og håper de snart skjønner at jeg ikke har noe her å gjøre. Jeg må beskytte alle de jeg er så glade i, og det får jeg ikke gjort her.

Utenom alt dette, så er jeg glad for de som har tatt seg tid til besøk (når det har vert mulig), og de som sender meldinger og ringer.

Håper alle får en så god førjulstid, jul og nyttår som overhode mulig.

poEM

Mørket kommer, litt etter litt.

jeg snur meg igjen og ser hva er mitt.

Hvorfor er det så mørkt, når solen er fremme.

Jeg orker ikke mer, og vil helst være hjemme.

.

Når månen først står der, i all sin prakt.

Jeg lurer veldig på, hvorfor skjer det i natt.

Han kommer frem i lyset, og jeg lurer veldig på.

Hvorfor skjer det alltid meg, jeg må løpe nå.

.

Når solen titter frem igjen, er alt helt stille.

Stormen har passert og jeg er i hvile.

Hva kunne jeg gjort annerledes? Denne gangen ei.

I natt var siste stormen, og den passerte bare meg.