Snart desember

Nå nærmer deg seg desember, og julestjerna henger allerede i vinduet mitt. 

I år blir det å være hjemme i jula, og være sammen med de andre i bofelleskapet. 

Det var ikke noe enkelt valg, for jeg vet hvor velkommen jeg er i Bergen. Men det er vanskelig å ta avgjørelser når man må hele tiden tenke på helsen sin. Og siden jeg ikke er helt på topp for tiden, så fant jeg ut at det beste vil nok være å være hjemme i år. Så kan målet til neste år være å dra til Bergen.

Høsten har vert interessant, der jeg har jobbet veldig med meg selv. Jeg er øyeblikk 4 mnd skadefri, og det har ikke bare vert lett. Men med god hjelp av DPS teamet, fastlege,bofelleskapet, og behandler. Så har jeg klart meg vertfall frem til nå. Den store utfordringen blir jo desember, med alle merkedager og sånn. Men jeg har tro på at dette skal bli en god måned, og at jeg skal få en fin nyttårsfeiring når den tid kommer. 

For nyttårskvelden er ofte den vanskeligste dagen for meg. De siste 5 årene har jeg enten vert på skjerming ( når jeg var innlagt), eller havnet på somatisk sykehus pga selvskading eller selvmordsforsøk. Men jeg er veldig innstilt på å få en god opplevelse med den dagen, som jeg kan bruke videre de neste årene. 

Det blir et lite opphold på DPS, uken før julaften. Slik at jeg kan samle krefter og motivasjon, til å komme igjennom julaften og nyttårsaften uten noe form for skading. 

Så blir det tilbake på DPS 2. uken i januar for et litt lengre planlagt opphold der. 

Jeg har også lagt en del planer for 2020, noe som er ganske ulikt meg. Jeg klarer normalt sett ikke å legge planer så langt frem i tid. Men det viser bare at jeg er merkbart på bedringens vei. 

Under sist opphold på DPS, ble det og gjort en del tester og utredning. Der fikk jeg fjernet en diagnose som ikke stemmer, og fått en ny som stemmer mye bedre. Det vil hjelpe veldig for behandlingen videre. Og jeg er veldig takknemlig for hvor bra DPS, FACT, Fastlege og bofelleskapet sammarbeider. Så jeg har tro på at det blir bra fremmover.

DPS

Hadde tenkt å legge ut ett innlegg i går for å gratulere alle med dagen. Men så kom det en sjokkerende nyhet, og all lyst for å feire Norge ble borte. Og jeg kjenner jeg er knust. Jeg merket at det var noe, men håpte på en annen forklaring. Så det å få denne nyheten, var helt grusom. Og jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg selv.

I år var jeg overbevist om at jeg skulle feire 17-mai hjemme, etter at de 4 siste gangene har jeg vert innlagt. Men den gang ei. 

I år ble dagen feiret på DPS, og selv om jeg kjenner på et slags nederlag av å bli innlagt så fort etter utskrivelse, så klarer jeg samtidig tenke at dette bare er en omvei hjem. Et slags pit stop. 

Etter jeg havnet i Hgsd på mandag pga selvskading, så ville de ha meg innlagt for å passe på at det ikke skjer igjen. De i Hgsd kjenner jo ikke til min historie og hva som egentlig er best for meg, så de ble nok litt redd for meg. Så derfor gikk jeg med på en kort innleggelse på DPS, frem til mandag.

Som ei sa til meg, at vi slår litt to fluer i en smekk. Der jeg kan bli litt kjent med personalet på DPS’en, mtp seinere eventuell brukerstyrt seng. Så får jeg noen dager på å få samlet meg litt og hentet meg litt inn igjen.

Brukerstyrt seng er en seng på DPS,  der brukeren bestemmer selv når hn trenger noen dager her. En kan få inntil 5 døgn, men det må gå minst 3 uker mellom hver innleggelse. Brukeren kan ringe direkte til DPS’en og vist sengen er ledig, så kan hn få plass samme dag. Man har ikke tilgang på lege/psykolog, de dagene man er på brukerstyrt seng. 

Påsken 2019

Denne påsken har egentlig vert ganske fin.

Jeg hadde siste helgen min på avdelingen, for litt over en uke siden. Og reiste til leiligheten min i Rosendal på mandagen. 

Onsdagen kom verdens beste tvillingsøster på besøk, og vi har kost oss masse. Det ble tid til både spill, perling, gode samtaler og spøk. Vi var og en del ute i det fine været, og nøt en kald en i Skålagato.  

Jeg ville veldig gjerne dra til Bergen, til resten av familien min. Men nå når jeg nesten er utskreven, så må jeg lære å kjenne etter før jeg drar noen plass. Nå er det jeg som bestemmer om jeg skal dra noen plass, og det trengs ingen permisjonsøknad. Det kjenner jeg at er litt rart, men og veldig godt. Så denne gangen bestemte jeg meg for å bli hjemme i påsken. Det å sette seg selv først, er litt vanskelig for meg. Men jeg prøver så godt jeg kan. Og da kjente jeg at det var best for meg å bli hjemme, uansett hvor mye jeg ville reise vekk. 

Ellers i påsken så har jeg hatt besøk av to venninner, der vi har kost oss med håndarbeid, muffins og fine samtaler. Det kjente jeg gjorde veldig godt.  OG jeg setter så enormt stor pris på at vennene mine gidder å dra helt inn (ut) til meg, nå når jeg har flyttet ett stykke unna de. Det at jeg ikke mister de, selv om jeg flyttet, betyr så mye. 

Jeg fikk og testet ut en oppskrift på banankake, som jeg fikk av S. Den ble kjempe god, selv om den ikke ble helt gjennomstekt. Jeg er ikke så vandt til å stå på kjøkkenet, så jeg er litt rusten når det kommer til baking, matlaging osv. 

Men det er noe jeg ser frem til å bli flinkere til. Utforske matoppskrifter, og teste ut nye ting på kjøkkenet. Det blir en del av min nye hverdag.

Jeg begynner å få ting på plass i leiligheten min, og jeg synst selv at jeg har fått det ganske koselig. Men med liten leilighet og mye ting, så blir det jo litt kaos. Men jeg føler selv jeg har fått det ganske greit. Nå mangler det bare å ordne soverommet. Så er det meste på plass.

Jeg håper dere alle har hatt en så fin påske som overhode mulig.