Dag 14. D

Det knyter seg i magen,

Når jeg ser den dagen.

En ny runde med tvang,

Og jeg er ikke enig en gang.

.

Jeg vil slippe denne gangen,

Og heller synge denne sangen.

En sang om håp, tro og sår.

Og ikke ett nytt stikk i mitt lår.

.

Hver fjortende dag, skal det skje.

Med fastholding, kamper og mer.

Jeg skriker med sped stemme,

«slutt å vær så slemme!»

.

De hører ikke etter,

Og jeg kjemper for det urette.

Ingen står på mitt lag.

Dette er ikke min dag.

.

«klage, kan du gjøre!»

Men de vil ikke høre.

Jeg prøver å rope igjen.

Men jeg har mistet stemmen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s