Fastlåst (2021)

Beltene strammes, en etter en.

En rundt livet, og ett på hvert ben.

Så er det armer som skal strammes igjen.

Jeg feller noen tårer, og ønsker meg hjem.

.

Så ligger jeg der, på sengen alene.

Kjemper imot, med både tanker og stemmer.

«det var ikke dette jeg ville!» roper jeg ut.

Så kommer damen inn, med en kald klut.

.

«jeg vil ikke mer!» sier jeg med sped stemme.

Hvorfor må jeg være her, når jeg heller kan være hjemme.

«du er ikke frisk, og må bli her!»

Jeg kjemper imot, for jeg orker ikke mer.

.

Time etter time, lange som år.

Svett i pannen, og klistret hår.

Jeg ønsker meg bort, og vil ikke mer.

Stemmene roper, hyler og ler.

.

Jeg føler meg fastlåst og ønsker meg fri.

Tanker, stemmer, latter og tvil.

Hva blir det av meg, i dette skall.

Jeg er ikke lenger meg, men i fritt fall.

.

Hvem tar imot, når verden raser?

Når folk skriker, og stemmer maser.

«Jeg skal redde alle!», så verden blir trygg.

Bare slipp meg ut, og la meg ta hver eneste mygg.

.

Det er store makter, som presser så.

Jeg skal gjøre jobben, og dere kan se på.

Jeg vil bare alle sitt beste.

Og når verden går under, så gjorde jeg ikke det meste.

.

Dere skal vite, at dere snart er trygge.

For jeg kjemper med nebb og klør, mot de stygge.

Jeg skal vinne denne krigen, uansett hva det koster.

Jeg skal ikke tape, og jeg vet at det haster.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s