DPS

Jeg er for tiden på DPS (distrikt psykiatrisk senter), og de opprettholder tvangsparagrafen.Jeg er sliten og vil hjem, men må vente til uka som kommer, for da skal det vist være et møte angående veien videre. 

Jeg prøver å tenke på alle de som er glad i meg. Jeg prøver å tenke på bestillinger jeg må gjøre ferdig. Jeg prøver å tenke på prosjekter jeg har lyst å lage. Og jeg prøver å tenke at dette ikke kommer til å vare evig. 

Jeg tar en time om gangen, og så en dag om gangen. Det hjelper å vite at jeg har en heiagjeng der ute, som bare vil meg godt. Når jeg kjemper mot større makter, som ikke vil meg godt. 

Jeg prøver å gjøre det beste utav dagen. Prøver å bruke personalet som er på jobb. Prøver å gjøre koselige ting. Og så hjelper det veldig å få besøk av venner<3. Det gjør ting mye lettere.

Jeg syns det er så urettferdig. Vist noen ber om hjelp, så får de det ikke. Men vist man ikke vil ha hjelp, så blir en tvungen til det. Jeg har opplevd begge deler, og kjenner flere som har opplevd begge deler. Og det gir ikke helt mening. For hvorfor skal man bli tvungen til å få hjelp man ikke vil ha eller trenger… hvorfor skal personer som ber om hjelp, gang på gang, ikke få det?Det er ikke rett i det hele tatt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s