Bølgedaler.

Det er ikke alltid så lett, dette livet. Det går i mange bølgedaler, og toppene kan være ganske korte innimellom. 

Jeg klarer ikke alltid å innrømme, når ting er tøft. Og som oftest er det lettere å klage over fysiske smerter, enn psykiske. Det er så mye mer naturlig for de fleste, og mer forståelig. Man kan uten problemer, komme med en kommentar som «Jeg har så vondt i hodet i dag!». Og folk forstår, og tipser om paracet og ibux. De fleste kjenner seg igjen, i det å ha hodeverk. Og ingen tviler eller lurer så mye om det. 

Men når man sier «Jeg har så mye stemmer i dag!», da blir det plutselig ikke så lett å svare eller vise forståelse. Det er ikke like akseptabelt å si sånt. Og det er fortsatt ganske tabu å komme med sånne utsagn.

Heldigvis for meg, så bor jeg en plass der det er mer forståelse for at det er en del av hverdagen. At det er like normalt for meg å si «Jeg har så mye stemmer i dag!», som at andre sier «Jeg har så vondt i hodet i dag!». 

Så av og til glemmer jeg at jeg lever i en annen «verden», enn de fleste. Min hverdag er ganske mye annerledes, enn mange av vennene mine sin. Jeg snakker ofte om at jeg er sliten, og da er det som regel pga mye stemmeaktivitet, tankekjør, hallusinasjoner osv. Bare det å ha besøk av venner eller sitte i felles stua. Kan gjøre meg fryktelig sliten. 

Er det en dag jeg har mye stemmer, og samtidig sitter i lag med 2/3 andre. Da kan det bli full krasj hos meg. For ikke bare snakker de 2/3 andre med hverandre og meg. Men jeg har 2/3 til, som har veldig lyst å snakke med meg (som ikke de andre hører). Og da blir det fryktelig vanskelig å henge med i samtaler, og å få meg seg alt som blir sagt. (Så jeg er blitt ganske flink til å svare, litt uten at jeg får med meg noe.)

Så én ting, har jeg blitt ganske god på. Det er å gi meg selv pauser. Jeg prøver å trekke meg unna, når det blir for mye. Og vist jeg har besøk, så er vennene mine blitt vandt til at jeg ber dem gå. For da er jeg sliten, og ikke klarer å få med meg mer. Det er en øvelse jeg jobber mye med, og prøver hele tiden bli flinkere til å sette grenser.

Jeg er og veldig god på å ta på meg for mye. Jeg sier veldig ofte ja, når kroppen sier nei. Det er jo noe jeg må øve meg på, å bli flinkere til å regulere. Finne ut hva som er oppnåelig, og hva som blir for mye.

Heldigvis har jeg gode venner, som forstår at det kan bli litt mye innimellom. Og som ikke blir sint/sur/oppgitt, om jeg må avlyse/korte ned besøket osv. Det er faktisk en stor styrke å kunne si at, «Nå er jeg sliten, jeg tror dere kan dra nå». 

Over til noe helt annet. 

Jeg koser meg veldig med håndarbeid, for tiden. Og jeg har kanskje litt for mange prosjekt på gang samtidig. Men det er det nok mange som kjenner seg igjen i. Jeg klarer til og med å bli ferdig med prosjekter, selv om det kan ta litt tid og bli litt av og på. Jeg har som mål for i år, og bli med på en julemesse og stille ut/selge noe av det jeg lager. Kanskje holder jeg meg til bestillinger, for er usikker på om jeg får tid til å lage opp et lite lager. Foreløpig holder jeg på å lage ferdig bestillinger jeg har. Så i løpet av Januar, har jeg strikket 2 par med pulsvanter, 1 barnelue, heklet en marius-løper, heklet 6 hjerter og strikket 4 scruchies. 

Alle håndarbeidsprosjekter jeg blir ferdig med, legger jeg ut på instagram. Navnet på instagram kontoen min er: Michellesinhobby .Liker å ha en oversikt over det jeg har laget. Så da er det greit med den kontoen der. Er bare til å følge meg der, for å se hva jeg lager fremmover.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s