33 dager selvskadingsfri!

Jeg har brukt selvskading for å kjenne at jeg er i live, for å holde meg i live og for å holde venner og familie i live. Jeg har brukt selvskading for å få en pause i hverdagen, for å straffe meg selv og for å holde stemmene i sjakk. 

Nå er det over en mnd siden sist jeg skadet meg selv, og jeg kjenner jeg er litt stolt av det. 

For de siste 2 årene, så er 30 dager det lengste jeg har gått uten å skade meg selv. Så det at det i dag er 33 dager siden sist, får meg til å føle litt på en mestringsfølelse. 

Det har absolutt ikke vert lett, og jeg er daglig innom tanken på å gjøre meg noe. Men jeg vil på en måte vise både for meg selv og de rundt meg, at jeg kan klare å takle det vonde uten å påføre meg selv vondt.

Noen har kommentert det med sykehus osv. Men det er stor forskjell på å skade seg selv og å prøve å ta sitt eget liv. Man har to helt forskjellige tanker i hode i de to settingene. Og utfallet blir som regel forskjellig også. 

Jeg skal prøve det jeg klarer å holde meg skadefri fremover, selv om det til tider virker umulig. Men jeg tar en dag av gangen, og for hver mårning jeg våkner, kan jeg huke av en ny dag jeg ikke har skadet meg. 

Det er lov å klappe seg selv på skulderen når man mestrer sånne ting. Det er lov å være stolt av seg selv, og det er lov å skryte litt. 

Sliter du med selvskading, eller kjenner du noen som sliter med det. Vit at du ikke er alene. Men det er viktig å få hjelp så fort som mulig, før det eskalerer og man risikerer at selskadingen blir fatal.  

Det som fikk meg til å holde meg såpass «lenge» ( i mine øyne er over en mnd lenge) , er at jeg ikke hadde utstyr til det tilgjengelig i leiligheten. Sammen med behandler og personalet her jeg bor, ble vi enige om å låse alt av skadelig utstyr, bandasjer og plaster inn i boden. Jeg har ikke nøkkel til boden min, men jeg kan be personalet åpne den for meg nårtid som helst. Men det er noe med å be de om å åpne boden for at jeg skal skade meg. Det klarer jeg ikke. Og det at nå er det ikke like lett å skade seg, for nå ligger ikke alt til rette på badet for meg. Så det har hjelpt veldig. 

Så har jeg også prøvd å tenkt på konsekvenser ved at jeg skader meg. For som regel må jeg på legevakt eller sykehus når jeg gjør meg noe. Og jeg risikerer alvorlige konsekvenser hver gang. Det er et lite mirakel at det har gått såpass bra som det har gjort, frem til nå. 

Jeg merker også at det skal mye mer til for at jeg gjør meg noe, for hver dag som går. Selv om jeg har dager der skadetrangen er veldig stor, og stemmene er veldig sterke.

Men jeg vil bevise for meg selv at jeg kan klare meg uten det. Kroppen min har fått nokk skader, og det er begrenset hvor mer den tåler å få påført. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s