liten update:)

Etter noen fine dager hos vb Maria på Stord, så har jeg landet i sofaen hjemme. Ting er fortsatt krevende, men heldigvis skjer det positive ting i livet mitt og. Dette kommer jeg tilbake med en annen gang.

Med lite søvn i natt, så fikk jeg mulighet til å se solen stå opp, og at det ble lysere og lysere ute. Det var i grunn ganske fint å sitte å se på. Man blir ganske filosofisk i sånne stunder. 

Så da tenkte jeg på hva fremtiden har å by på. At selv om ting kan være ganske hektisk og krevende både psykisk og fysisk. Så har jeg så utrolig mange gode folk rundt meg. Jeg har venner som stiller opp til alle døgnets tider. Jeg har familie som bare er en tlf unna, og jeg har bofelleskapet, som bare vil det beste for meg. De har sine utfordringer med meg, men sammen løser vi det meste. 

Ja, fremtiden. Innimellom klarer jeg å se litt lenger frem enn nesetippen, og det er litt godt. For jeg vet det er så mye godt som venter meg. Det gjelder bare å huske på det. 

Jeg har faktisk en fremtid, selv om jeg i alle år har tenkt at jeg kom til å dø ung. Men innimellom klarer jeg å fundere litt på en fremtid, hvem jeg vil bygge en fremtid med, hvem jeg vil ha i livet mitt og hvem jeg kan stole på. 

Bofelleskap er ikke en permanent fremtid for meg. Tror jeg i alle fall. Jeg har et håp om at en dag, en dag skal jeg klare meg på egenhånd. Uten all den hjelpen jeg får nå. Ikke missforstå meg, jeg er veldig takknemlig for at jeg får så mye hjelp som jeg gjør. Men jeg har et lite ønske om at jeg en dag skal kunne fungere som ett «vanlig» menneske. Men hvem vet egentlig hvordan ett vanlig menneske fungerer.. 

Jeg tar to steg frem, og ofte tre tilbake. Men på en eller annen måte så kommer jeg meg sakte på frem, selv om det er mange setbacks. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men tenkte jeg skulle prøve å oppdatere litt.

Utenom noen innleggelser på somatisk, så går det bedre med skadingen. Jeg skader meg mye mindre nå enn før, og er inni en nokså «god» periode. Jeg får god hjelp med å håndtere skadetrang, selv om jeg glipper innimellom. Men de rundt meg gir ikke opp, og knskje klarer jeg å fortsette å kjempe og ikke gi opp selv…

Ellers ser jeg frem til en rolig helg, der jeg må få unna litt husarbeid, og kanskje finne motivasjonen til å fortsette å hekle. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s