Takk for alt Sherif!<3

Det å miste noen man er så ufattelig glad i

Det er for å si det rett ut, helt forjævlig vondt. Det å kjenne at hjertet knuses i tusen biter, tårene renner i dager, uker og måneder. 

Jeg har mistet min aller beste Sherif! Og jeg knuses av det. Jeg lovet han at det ikke skulle ødelegge meg, og at hjertet mitt bare skal være knust midlertidig. Men fy faen! Hvor vondt dette er. Fy faen! Hvor jævligt det er.

Jeg har aldri kjent en sånn type sorg før. 

Det at jeg viste noen dager på forhånd at jeg bare hadde noen få dager igjen å se han og snakke med han face to face, og klemme han. Eller kanskje det er fordi jeg er kommet så langt i min egen følelsesprosess, at jeg lar meg selv kjenne etter og føle. 

Vi var ute på Gry Helges å spiste middag i lag, ett slags skikkelig farvel bare oss to. Det var så godt, men og så fryktelig vondt. Jeg hold meg fri fra tårer, fra til han tok av seg smykket sitt og gav det til meg. Da knakk jeg sammen. 

Jeg forsikret han om at jeg ikke skulle la dette ødelegge meg, eller jeg lovde han. Han gråt mens vi satt og pratet, og det gjorde jeg og. 

Når dette skjedde, så trodde jeg ikke at han kom til å dø. Jeg trodde bare han skulle reise til utlandet, og at jeg mest sannsynlig aldri ville sa han igjen.

Men det å få den beskjeden at han er helt borte, det knuste meg virkelig. 

Han var en fantastisk mann på alle mulige måter. Han hadde stor empati og omsorg for alle rundt seg. Han kom med gode råd, han lyttet og forsto. 

Han dro på turer i fjellet, han sto på både langrenn og slalom. Når det var fint vér, dro han gjerne ut med båten for å sette garn. På sensommeren dro han til skogs på sin hemmelige sted for å plukke sopp, til alles store glede. Og vi lagde flere ganger nydelig sopp-pai, av den hjemmeplukka soppen. 

Han var en mester med hendene, og lagde de flotteste møbler og ting i tré. Han hadde tålmodighet for å lære meg hvordan ting skulle gjøres. Og han tenkte ikke på at det tok lenger tid for å hjelpe meg, enn at han skulle gjøre det selv. 

Han likte veldig godt å gå på kino, og filmen «A star is born» falt veldig i smak. Så når sangen «Shallow» ble spilt på radioen, ja da sang han, med den stemmen han hadde. 

Han gikk alltid med shorts, T shorte og barføtt i slipperser. For han syntes alltid det var så varm, året rundt. Og varm mat, var ikke det beste. Den skulle være romtemperert.

En periode hadde han for seg at risengrynsgrøt skulle spises kald, sammen med vaniljeis. Noe vi andre synst var veldig merkelig. Men han hadde dilla på det, så da var det ikke noe vi kunne kommentere på 😛

Han omfanget meg fra første minutt. Han var aldri redd for å vise hvor glad han var i de som betydde noe for ham. Og et suss på kinnet var helt normalt å få.

Det var hans måte å vise at «Jeg er glad i deg». 

Vi snappet hver dag, og han svarte alltid med masse hjerter og fortalte hvor glad han var i jentene sine. 

Han ville ikke bekymre noen. Han ville være sterk og vise at dette gikk bra.

Han kommer ALDRI til å bli glemt!!! Og han kommer alltid til å ha en stor plass i hjertet mitt. Tusen takk S, for at jeg fikk bli kjent med deg. Takk for at du åpnet hjertet ditt til meg og tok meg inn i varmen. Takk for du var der som ett familiemedlem, når jeg ikke hadde min i nærheten. Takk for fantastiske stunder i lag. 

Takk for alt!

2 kommentarer om “Takk for alt Sherif!<3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s