Jag är fri- Jon Henrik Fjällgren.

Jeg vet mange er sikkert lei av å høre, hvor bra jeg føler meg. Men jeg vet også at det er mange som blir veldig glad for å høre det. 

Jeg har mer energi til å gjøre ting, selv om jeg blir fort sliten. Jeg smiler, tuller og ler. Jeg kjenner på gleden av å være i live. Og det kjennes fantastisk godt. For jeg kan faktisk ikke huske at jeg har kjent på disse følelsene før. Kanskje når jeg gikk på FHS i Åsane. Men det visste jeg, bare var midlertidig. Jeg vet det kanskje bare er midlertidig, det jeg føler på nå. Men fy faen så godt det føles. Endelig, etter 13 år nede i driten. Så skal jeg få blomstre. 

Jeg prøver å si til meg selv, at det bare er en god periode. Og at jeg sikkert snart er tilbake til «normalen» (som består av intenst ønske om å dø), men kanskje det er sånn som dette livet mitt skal være? Kanskje det er sånn som dette det føles å ha det bra. Selv om det kommer dårlige dager og perioder, så vet jeg nå at jeg kan ha det bra. Jeg vet at den dårlige perioden, bare er nettopp det. En dårlig periode. Og at jeg kan komme igjennom den, og få det bra igjen. 

Jeg har det faktisk bra! Selv om stemmene er der, selv om hallusinasjonene er der daglig, selv om de psykotiske symptomene dukker opp innimellom. MEN DET GÅR AN Å HA DET BRA, SELV OM MAN IKKE ER SYMPTOMFRI! 

Det går an å leve å ha det relativt greit, selv om man hører stemmer, selv om man opplever skumle ting som ingen andre ser. Og det er så viktig å huske på. 

Jeg vet og at mange blir kvitt disse symptomene, mens mange må lære å leve med de. Kanskje er det, det siste som gjelder for meg? Det vet jeg ikke. Men det jeg vet, er at jeg kan leve ett godt liv, sånn som det er nå. For Psykoseposten har lært meg så utrolig mye. Både om meg selv, men og gitt meg verktøy til å takle alt som foregår. 

Så det bruker jeg hver dag, for å komme meg igjennom dagene med minst mulig livstruende skader. Noe som for mange høres lett ut, men for meg er det ikke fullt så lett. 

Min selvskading er ofte livstruende, og det skremmer meg hver gang noen sier det til meg at det jeg gjør, kan faktisk ta livet mitt. Og at jeg har vert relativt heldig frem til nå. 

Det siste jeg ønsker er å dø, men avhengigheten er så sterk. Den destruktive delen i meg, er så sterk. Uansett hvor bra jeg har det, så klarer jeg ikke holde meg skadefri. Vertfall ikke nå. Men målet mitt er at en dag kan jeg kalle meg for skadefri, og klare å slutte å påføre kroppen så mye vondt. 

«Kunne ønske du sluttet å påføre deg selv så mye vondt. Og heller så hvor verdifull du er» Det er noe jeg jobber med, og prøver å innse. 

For jeg vet jo at jeg er verdifull, nett som alle andre. Men det er ofte vanskelig å tro på. Jeg prøver å ta det til meg, når noen sier det. Og for hver gang jeg hører det, så innser jeg litt etter litt at det kanskje stemmer. 

Det har bare vert så lenge, der jeg har trodd at jeg ikke hadde noe verdi. Så det å snu den tankegangen, tar tid. Og er en av mange ting jeg jobber med. 

Det å bli frisk, er ikke noe quick fix. Det tar lang tid, med knallhard jobbing. Og jeg er på god vei til å komme dit. 

Til slutt, vil jeg anbefale å høre denne: 

Jag är fri- av Jon Henrik Fjällgren. 

En kommentar om “Jag är fri- Jon Henrik Fjällgren.

  1. E så himla gla for at du føle ditta!! Eg viste da ville komma, og da e så godt at du endelig e der❤️ da vil nok komma vondr perioda, men då håpe eg du veit at da vil gå øve💕

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s