Å leve eller å dø!

Jeg har vert nær døden, flere ganger. 

Jeg har hatt akutt leversvikt, prøvd å henge meg, svelget diverse gjenstander og kuttet opp halsen og håndleddene mine, tatt livsfarlige overdoser mm. HVER GANG har jeg overlevd!

Så hva har gjort at jeg sitter her i dag, uten varige skader?

Jeg tror det er en blanding av en høyere makt. og ett nokså velfungerende helsevesen.

Mine 9 liv er brukt opp for lenge siden, så det må være en der oppe som passer på i en hver situasjon. Som ikke viker selv om det blir tøft, som ikke gir opp eller ser en annen vei. 

Det gjelder både Gud og de fantastiske helsepersonellet, som aldri har gitt meg opp. Som kommer til redning i siste sekund, og som alltid er tilgjengelig for en prat. 

Ja, jeg har skreve mage innlegg dr jeg takker personal og behandlere/leger på Valen Sykehus. Men jeg føler jeg ikke kan takke de nokk. For hver gang jeg gjør noe mot meg selv, så kommer de og hjelper meg. For hvert kutt jeg påfører meg selv, kommer det en lege som syr det sammen igjen. For hver gang jeg tar en overdose, oppdager de det og sender meg på sykehus for å redde meg. 

Mange har mye negativt å si om det norske helsevesenet. Men jeg har veldig mye posetivt å si om det. For de har tatt vare på meg, når jeg ikke klarte det selv. De har lappet meg sammen, fisket ut gjenstander og komt med trøstende og håpefulle ord. De har stått støtt med meg igjennom de verste stormene, og de har ALDRI GITT MEG OPP!!!!

Jeg har flere tatoveringer som jeg har dedikert til personalet og Valen sykehus. OG jeg føler ingenting av det jeg sier eller gjør, viser helt hvor takknemlig jeg er. For det norske helsevesenet har reddet livet mitt, gang på gang. Og jeg hadde ikke vert her i dag, hadde det ikke vert for dem. 

Jeg sitter og leser gjennom journalen fra de 3 og ett halvt årene jeg har vert her. 

Jeg ser hvor mye jeg har forandret meg, hvor mye jeg har modnet og hvor mye jeg har vokst og utviklet meg. Takket være tålmodige sjeler her. 

DE GAV MEG ALDRI OPP!!! Uansett hvor mye jeg prøvde å si til de at jeg var en «lost case», uansett hvor mange ganger jeg ba de om å la meg få lov å dø, uansett hvor mange selvmordsforsøk jeg hadde, uansett hvor mange fortvilte tårer jeg hadde. 

Jeg fikk tid på meg, jeg fikk den tiden jeg trengte, og jeg fikk bekreftelse på at uansett hav som skjer, så skulle jeg få den tiden jeg trengte. Jeg skulle ikke bli «kastet ut» før jeg var klar til å stå på mine egne bein. Og de løftene har de holdt! 

Jeg var på tvang de første 2 år og 9 mnd. jeg var her. Men det kalte jeg etter hvert frivillig tvang, selv om det var på pgf 3.3

For de ville jo bare hjelpe meg, selv om jeg ikke så det selv. 

Jeg hadde for lengst gitt opp, og når noen tullinger kom og fortalte at det var håp for meg, så ble jeg bare ennå mer oppgitt. 

For hvordan kunne det være håp for noen som var kronisk suicidal? Hvordan kunne de hjelpe noen, som hadde som høyeste og mest intense ønske om å dø? 

Det står i journalen, at sånne som meg (altså kronisk suicidale bl.anna) hadde mye forstørret risiko for å klare å ta livet sitt enn vanlig befolkning. 

Så hva kunne Psykoseposten gjøre/hjelpe som ikke var prøvd ut før? 

Jo, de kunne gi meg tid! De kunne støtte meg, trøste meg, fortelle meg at det er håp for meg også. De kunne fortelle meg det mange ganger, hver dag. Frem til jeg forhåpentligvis ville klare å se og føle det selv. 

Og de hadde rett! For etter 1325 dager, med daglige påminninger om at det går an å bli bedre, det går an å få håpet tilbake. Så er jeg klar for å møte verden der ute. Om 45 dager skrives jeg ut for godt, og jeg er ett helt nytt menneske!

For første gang på flere år, så føler jeg at jeg lever, og at jeg vil leve. Jeg har som mål og en dag kalle meg selv som frisk. Men jeg vet at det vil ta tid. Men jeg skal få god støtte og hjelp videre i bofelleskap her i kommunen. Og jeg har ny behandler som skal følge meg i livet der ute. 

Ja, jeg har fortsatt dårlige perioder, men de varer ikke i nærheten så lenge som de gjorde tidligere. Jeg sliter fortsatt med impulskontrollen, og destruktiviteten. Men jeg gjør ikke lenger ting for å dø. Jeg gjør det for å overleve de verste episodene. Og jeg jobber hver dag for at de skal bli færre og færre. Og jeg har også tro på at en dag, klarer jeg å leve uten å være destruktiv på samme måte. Med god hjelp fra støtteapparatet, så tar jeg livet mitt og alt som hører med, tilbake. 

Jeg har lagt flere planer fremover, dette året. Jeg driver og planlegger julegaver, reiser, venner og jeg har til og med en 2 års plan. De er noe som er helt nytt for meg. Før var det lengste jeg kunne planlegge eller tenke, bare noen dager frem i tid. Og ALDRI om jeg klarte eller kunne planlegge noe som var ett halvt års tid eller 1 års frem i tid. Men nå planlegger jeg i vilden sky. Og jeg er glad og spent. 

Jeg kjenner på glede, jeg kjenner på lykke, jeg kjenner på spenning og jeg har det så mye bedre.

Så jeg vil bare si til deg som leser dette, og som sliter med noe av det jeg sliter med… Det finnes håp! Det finnes hjelp! Du er ikke ett håpløst tilfelle! For kan JEG klare det, med riktig hjelp. Ja så kan DU også klare det! 

Vist du sliter, snakk med noen. Ikke sitt med det alene. Del tankene dine, bekymringene dine og følelsene dine med noen du stoler på. Som f.eks. foreldre, lærere, helsesøster, fastlegen eller venner. Ta første steg, ved å dele det du har på hjertet. Og ALDRI gi opp! For du er verdt det! Du har en stor verdi! Det er ufattelig mange som er glad i deg! Du er ikke håpløs! Du fortjener hjelp! 

Trenger du noen å snakke med, men føler du ikke har noen. Så bare gi en lyd til meg. Så kan jeg hjelpe eller veilede deg til hvem du kan ta kontakt med. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s