Håp?

Jammen kan ting noen ting snu seg fort.  jeg har håp, for første gang på gud vet hvor lenge. Jeg har håp om at det blir bedre når jeg flytter. At jeg kan få det trygt, men samtidig leve mitt eget liv. En plass som sier jeg er hjertelig velkommen, selv om de kjenner til min problematikk. En plass de ikke er redd for meg. En plass jeg kan bo og være meg selv.

Ting er fortsatt knalltøft, men jeg har fått håpet mitt tilbake, takket være godt personal her på avdelingen, og ett bedre tilbud. (Sier de i såfall). Bedre oppfølging og bedre ressurser.

Men jeg er redd… for hva om dette ikke fungerer? Hva om jeg ikke trivest? Mange hva om tanker i hodet mitt, men jeg er fortsatt i bearbeidingsmodus.

Samtidig er jeg så vannvittig takknemlig for alt Utsikten har gjort for meg. Alle de fantastiske personene som jobber og bor der. Alt de har gjort for at jeg og de skal føle seg så trygg som overhode mulig. Alltid noen å snakke med, alltid en god klem når man trenger det. Blir trist å si hade til de fantastiske menneskene. Men jeg er klar for å prøve noe annerledes og noe nytt.
Utsikten var ikke den rette plassen for meg, desverre. Så det å flytte fra den nydelige hjembygda mi, er litt vanskelig.

Men hey! Jeg har tross alt, med god hjelp fra både utsikten, valen og andre, fått litt av håpet mitt tilbake. Og jeg er igjen klar for å kjempe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s