1. Desember

1. Desember
Det er så mye følelser knytt til denne dagen. Jeg kjenner på et enormt  savn etter mamma, som skulle blitt 61 år i dag. Jeg kjenner på sårheten over at noen i familien er enten på andre siden av landet eller verden.

Jeg prøver å kjenne på glede og takknemlighet. Takknemlig for alle vennene mine, takknemlighet for søskene mine som støtter det de klarer, takknemlighet for ett behandlingssystem som funker for det meste(for min del), jeg kjenner på glede av å lage eller finne fine ting jeg kan gi til de jeg er glad i. Jeg vet at kjærlighet ikke kan måles med penger, men jeg koser meg og finner glede i å være på jakt etter en ting eller noe som passer akkurat DEN personen. Jeg finner glede i å være produktiv/kreativ. Da kan jeg strikke, brrodere, perle, tegne og sy. Det er og en god avledning for meg, når ting er vanskeligt. Jeg holder meg opptatt, for da kan jeg ikke være destruktiv.

Det er og en vanskelig måned vi går i møte. Spesielt jul og nyttår er ikke mine sterkeste sider. Det er liksom forventet at man skal være sammen med familie(de som har en), og man skal le, kose seg, ha det hyggelig og smile. Men det er ikke alltid like lett, når man bærer på så mye tungt. Når stemmene herjer og  skadetrangen er stor(får ikke lov å ha det kjekt, skal straffes, alle vil du skal lide osv). Da er den masken vi alle kjenner så godt, vanskelig å ha på.
Det er så utrolig mange som synest jul og nyttår er tøft, kanskje har de ikke familie, kanskje sliter de med spiseforstyrrelser og synst dette med så mye mat er kjempe vanskelig, kanskje henger depresjonen så godt fast at ingenting får en til å føle seg bedre. Uansett hvorfor du eventuelt synst jul og nyttår er tøft, så er det helt greit. Ta hensyn til hverandre i jula, ta små pauser når det blir for mye, si at det er greit å ikke sitte å smile men at det ekte ansiktet er lov å ha på. Vis omtanke. Jeg har valgt å bli på avdelingen denne jula, ikke fordi jeg ikke har familie å feire med. For det har jeg, jeg har en fantastisk søskenflokk som jeg mer en gjerne ville ha vert i lag med. MEN jeg må ta hensyn til meg selv, jeg har en del planer rett før jul, og har valgt å prioritere de, denne gangen. Og da velge å ikke reise til Bergen. Jeg har heldigvis en familie som er veldig forståelsesfulle.

Og så er det dette med nyttår. Vi skal inn i ett nytt år og bagasjen følger etter, følelsene følger etter, traumene følger etter. Jeg mener ikke å være negativ, men hvordan skal man gå positivt inn i ett nytt år når det forrige var ganske ille? Jeg har stilt meg det spørsmålet hver eneste nyttårsaften de siste 3-5 årene. Og de siste 3 nyttårsaftene har jeg enten vert på somatisk sykehus, eller på skjerma. MEN, det er absolutt ikke planen i år. Jeg skal som jeg har skrevet tiidligere, ta livet mitt tilbake. Jeg skal ikke følge gamle tralter, og jeg skal LEVE. Greit nok det mest sannsynlig blir på avdelingen, men jeg skal kose meg med god mat og se for første gang på flere år, rakettene fra en terrasse med stjerneskudd i hånden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s