Det å høre stemmer.

Tenkte å skrive litt om min erfaring i det å høre stemmer.
Det er flere som er åpen om sin psykiske helse, og det blir satt lys på, mer og mer i sosiale medier. Men da er det som oftest depresjon, angst og litt psykose som er i fokus. Det er ikke så mange som vil innrømme at de hører stemmer til vanlig. Og det å høre stemme og hallusinere, betyr ikke at man automatisk er schizofren. Eller har en schizofreni diagnose. Det kan være mange grunner til at man hører og ser ting, andre ikke ser eller hører. Og man er ikke automatisk psykotisk av å se og høre ting. Ja, det kan være ett tegn på en begynnende psykose. Men ikke alltid.
Jeg begynte å høre stemmer for ca 5 år siden. Det begynte svakt, som en slags mumling, men etter en tid ble de sterkere. Jeg hørte navnet mitt ble sagt, og snudde meg ,men da var det ingen der. Når jeg var alene kunne jeg høre så tydeligt at navnet mitt ble sagt, men fortsatt var det ingen der. Jeg ble ganske redd, og skjønte ikke helt hva dette var for noe.
Jeg gikk lenge og ikke turde si det til noen, for hva var egentlig dette? Stemmen var like tydelig som om noen satt rett ved siden av meg. Etter en stund ble det hele setninger, og det som ble sagt var for det meste negativt om meg og andre. <> <> <> <> osv.
Det ble etter hvert vanskelig å konsetrere seg i samtaler med folk, for stemmen snakket samtidig som personen snakket til meg, og jeg ble usikker på hva som var virkelig og ikke. Men jeg har lært meg etter mye jobbing, å høre forskjell på det som er inni mitt hode og det som er utenfor. Jeg klarer ikke alltid skille det, men er blitt bedre på det. Jeg har fått medisiner som demper stemmene, og jeg har også timer der jeg ikke hører noe i det hele tatt, eller at de er såpass svake at jeg klarer å overse de.
Men det er vanskelig å innrømme at de fortsatt har ganske stor makt over meg, noe jeg sammen med behandler jobber mye med. Jeg er blitt flink i å høre etter på folk når de snakker til meg, at før de er ferdig med setningen så har jeg fått tid til å svare de og ikke stemmen. Så derfor er det lettere å svare tilbake på riktig tidspunkt, enn det det var i begynnelsen.
Når man møter meg ute, eller i sosiale sammenhenger, så er det vanskeligt å se at jeg hører stemmer. Jeg er blitt en reser på å svare <> på riktige tidspunkt i samtalen, selv om jeg kanskje ikke får med meg så mye som blir sagt, vist jeg har sterke stemmer som snakker samtidig.
Jeg klarte, en god stund etter jeg begynte å høre stemme, å si ifra om det til en jeg stolte på. Hun jobbet i kommunen. Og det var godt å endelig få snakket litt om det og fortelle noen jeg stolte på, hva som foregikk. Og når jeg først hadde snakket med hun om stemmen, så var det lettere å fortelle psykologen om det.
En del tenker kanskje at det bare er tankene mine jeg hører. Men de som har opplevd å høre stemmer, kjenner forskjellen mellom tanker og stemmer.
Vist du hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting ingen andre ser. Så vil jeg oppfordre deg til å snakke med noen du stoler på. Fastlegen din, psykologen din (vist du har en), helsesøster, lærer eller en venn/familiemedlem. Du skal få slippe å sitte med det alene. For det finnes hjelp. Det finnes medisiner som kan roe ned stemmene, og det finnes behandling som kan hjelpe.

5 kommentarer om “Det å høre stemmer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s