2 years and counting

Etter 2 år på Valen, så har jeg funnet ut mye om meg selv. Jeg har lært meg at følelser, de må ut. De kan ikke stenges inne og overses, men må utrykkes i form av ord. Jeg har lært at jeg kommer mye lenger med ord enn med handlinger, noe en medpasient sa så fint at «ord før handling» er viktig. Selv om jeg har noen tilbakesteg innimellom, så går det sakte men sikekrt på frem.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg må være her, men jeg vet at det tar tid. Selv om jeg ofte tenker at jeg vil skrive meg ut, så vet jeg innerst inne at jeg fortsatt trenger hjelp. Jeg har mye med i bagasjen, og sakte men sikkert pakker jeg opp plagg for plagg. Mye kastes skal kastes, men mye skal også vaskes og brukes om igjen.

Jeg ser frem til den dagen jeg klarer meg selv, og kan ta fatt på en hverdag utenfor disse veggene. Jeg hadde aldri trodd for 2 år siden at denne innleggelsen komte til å vare så lenge, men jeg er utrolig takknemlig for all den hjelpen jeg får. Og for at personalet og behandlere holder ut med alle «påfunnene» mine.

Jeg ønsker så innderlig sterk at jeg en dag kan si at jeg er frisk. Frisk fra alt det vonde inni meg. Frisk fra alle traumer.Men jeg vet at bagasjen kommer jeg til å ha med meg resten av livet. Jeg må lære meg å leve med det. Og ikke la fortiden min bestemme fremtiden min.

Jeg skal ikke gi meg på tap. Jeg skal fortsette, så lenge det er pust i meg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s