Det kunne ha vert deg!

Det kunne ha vert deg, som satt her ved siden av meg. Det kunne ha vert naboen i tredje etasje som satt her. Og det kunne ha vert kollegaen din, læreren, dama i kassa på kiwi, rett og slett hvem som helst.
Alle har en psykisk helse, og de fleste vil en eller annen gang i løpet av live, kjenne på angst, depresjon eller noe annet.
Det skal ikke være tabu eller stigmatiserende å være syk, hverken psykisk eller fysisk. Men desverre opplever mangen det.
Jeg har møtt veldig mye forståelse og aksept for min psykdom. De aller fleste har fortsatt villa hatt kontakt med meg, selv etter jeg ble syk. Og de nærmeste har visst lenge at jeg har vert syk. Men jeg har også mistet noen langs veien. Jeg har både familiemedlemmer og venner, som ikke ville ha kontakt med meg fordi det ble for masse for de. De orket ikke ha noen, som var/er så syk i sin omkrets. Det ble for mye for dem.
Og det har jeg akseptert. Jeg skjønner veldig godt at det kan bli for mye for enkelte. Det er ikke noe lett å ha noen i sin bekjentskap/familie/vennekrets som er syk. Som gang på gang må se at personen faller, som gang på gang ser at personen prøver å skade seg selv eller prøver å ta livet sitt.
Jeg har selv flere i min bekjentskap, som er psykisk syke. Så jeg har opplevd å være på begge sider. Og det er knalltøft. Det å se at noen man er så glad i har det vondt, og kanskje så vondt at de ikke orker å leve mer. Hva gjør man da? Hvordan oppfører man seg rundt den gjeldene personen?
Flere velger å se en annen vei, prøve å late som ingen ting eller kutter kontakten helt. De vet kanksje ikke hvordan dem skal forholde seg til deg. De tenker kanskje at du har nok personer rundt deg, og at det ikke er nødvendig at akkurat du skal gjøre noe. Eller at de tenker at du trenger fred. at det ikke blir bedre av at folk maser.
Men det er mange som «står i det». Som prøver å gjøre hva som helst for å hjelpe, gang på gang. Uansett hvor tungt det er og hvor mye det tærer på relasjonen.
Dem ringer legevakten for å hjelpe, dem ringer amk/legevakten når livet står i fare. Og dem holder godt rundt deg når tårene triller og du ikke makter mer.
Tusen takk til dere som holder ut med meg, som lytter og forstår, som prøver å hjelpe på alle mulige måter og som aksepterer meg for den jeg er(både med og uten psykdom.). ❤

En kommentar om “Det kunne ha vert deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s